Sol fra skyfri himmel.

Til tross for minus grader, har vi hatt en fantastisk helg her på Jæren.

Søndags tur.

Vi har ikke kommet oss helt på plass enda, Geir har flyttet inn. Jeg blir litt til og fra i tiden fremover pga. Jenny og skolen og jobb min. Men nå har jeg fått hatt min først hele helg på Husstøl. Helt fantastisk:-) Lørdag var det skodde og reinvær, men søndag ble en flott dag.

I solskinn og med godt humør labbet vi avgårde på beina for å utforske terrenget bak huset. Det startet bra, men jo lenger opp i lia vi kom jo verre ble det. Føre var skarpt og hundene kjente det godt i potene. Vi trokka igjennom på annenhvert steg, men gi oss var det ikke snakk om. Målet var toppen og dit skulle vi. Det ble en riktig god treningsøkt, kjennes godt i legger og lår i dag:-)

Midt i blidet kan dere se huset. Helt i høyre side kan en skimte nærmeste nabo.

 Litt såre poter ble det.

Et langt flott myrdrag, her skal vi legge oss i sovepose når orreleiken begynner. 

Lavskog, perfekt for rugda å mellomlande. Ble observert noe her i høst:-)

Ca. 78 mål er innegjæret, blir greit å være hund her i båndtvangstiden;-)

Hilsen fra Dombås.

Har fått flott bilde av Odin og "broren" hans:-)

Odin var på Raufoss på utstilling 27 januar.

1BK, 1BKK,1BHK,BIM,CK,Cert. Da mangler han bare et Cert:

Gratulerer så mye, å lykke til videre:-)

Drømmen er blitt til virkelighet.

Da er både jul og nyttår passert. Og her på bloggen har det vært stille og rolig, men i kulissene har det vært full rulle. Det er ingen hemmelighet at Geir og jeg har drømt om et sted på landet. Her i høst dukket det opp en fjellgard i Ryfylke.

I dag kan jeg meddele at vi er lykkelige eiere av en "perle" i Ryfylke. Nesten 4000 mål med skog og hei rett utenfor stuedøra. Her skal vi få det flott. 

Huset er noe mindre en det vi er vant til, så det blir en omstilling. Kjempe stor utfordring for meg som har samlemani.

Huset ligger 350 moh. Dette er utsikten fra stuevinduet, Teabag og Latte sitter på terrassen. I det fjerne ser vi sjøen, 5 minutters kjøretur borte.

Fantastis flott på heia. Store myrer med garantert orre og tiurleik.

Det er ikke fritt for at her tusler både skogens konge, hjort og rådyr rundt. En times gange inn i fjellet ligger også et flott fiskevann.

 Vi fant ei lita jakthytte også inne på heia;-)

Gåse jakt.

10 august startet gåsejakta, og litt ivrige som vi er har vi vært på plass et par morgener. Men det har vært få gjess å se i lufta.

Nå hadde vi fått nyss i at det var mer gang på dem. Så kl 05:15 i dag morges var vi på bena. Med en halv slarven frokost og en kopp te i hånda snek vi oss ut (med 5 bikkjer i hus er det viktig å komme seg ut før de overhode registrerer at vi har jaktklærne på, for å ungå full alarm. For går alarmen våkner ikke bare de her i huset, men hele gata). 

Lett vind, 15 grader og yr i lufta, var vi på plass kl 06:00, Frank Ådne, Geir og meg. Fikk satt ut 10 lokke gjess, og rigget oss på plass godt kamuflert. Så var det bare og vente. Kl. 06:40 kommer den første flokken, den går altfor høyt. Påfølgende kommer den ene flokken etter den andre. Alle får de for mye luft under vingene og går for høyt, dermed blir det ingen skuddsjanser. Noen bremser litt opp og titter på "plastik kompissene" vi har satt ut. Men de lukter nok lunta og flyr fort videre. I 8 tiden er trekket tilsynelatende over og vi rusler litt slukøret tilbake til bilene.

Pliktoppfølgene som jeg er, plukker jeg haglen min og Geir sin i fra hverandre før jeg legger dem i bilen. Har såvidt lagt dem fra meg. Så høres vingeslag og skrik av en flokk gjess som kommer seilend rett over hodene på oss, på godt skuddhold. (Hva er egentlig vitesen med å  sette ut lokke gjess og kamuflere seg?). Frank har ikke rukket å pakke sammen enda, så han får fyrt et skudd og to etter dem. Og med et brak deiser "gassevasse" i bakken.

Er litt usikker på hvem som er størst Uma eller gåsa:-)

A hofter :-)

Var på Mandal Dyreklinikk å røntget Latte nå i begynnelsen av august.

 Sover godt på gulvet hos Aud.

Traff Pan i skogen.

 På tur  i går traff jeg Pan, se hvor stor og flott han er blitt. 

Det var ganske artig, han kom springende mot meg og det var ingen tvil om at han kjente meg igjen.  

Lik sin mor, alltid tunga ute;-)